PĂ„skeekskursjon austover
Kroken min. Han kom mĂžblert og vel sĂ„ det, om ikkje anna. PĂ„ baksida av flagga ligg den neste «hola». Rett sĂ„ heimekosleg.
Kroken min, del 2.
Her pĂ„ bruket gjer vi det vi kan ut av det vi kan komme pĂ„ av helgedagar, og den katolske pĂ„ska er ikkje noko unntak i sĂ„ mĂ„te. Vi har fri frĂ„ torsdag til mĂ„ndag, ei god og fin langhelg som kjem godt med. Planen min er ein hybridferie som inneber ein kombinasjon av litt smĂ„reising, men med gode, gamle og trygge omgjevnadar som base, som forhĂ„pentlegvis ĂČg vil fĂžre med seg litt hĂžgst naudsynt pensumlesing.
Grunna administrative omsyn har heile flokken vorte gjeta over til Musala, den andre hybelblokka vĂ„r. Musala er det «sosiale senteret» vĂ„rt, der vi gjennomfĂžrer brorparten av CAS-aktivitetane, og det er her kunststudioet, scena og musikkromet vĂ„rt ligg. Blokka ligg nĂŠrare skulen og sentrum generelt og har litt betre plass enn gode gamle Sundstad.
StrĂžket er generelt meir «heimekosleg» enn Sundstad, med ein velutvikla «ta, lĂ„ne og dele»-kultur, tre fungerande toalett og senger som knekk om du set deg litt for hardt i dei. PĂ„ den andre sida er det litt meir varmt vatn i varmtvasstankane i dusjen, og det kjem godt med. To rullar dopapir vert utrasjonert med hard hand kvar fredag, og nĂ„de deg om du er forkjĂžla. Ut over det legg ikkje administrasjonen seg vidare opp i kva du tek deg tid. Her gĂ„r det i matkrig, ymse daffing, tedrikking, litt trening, jobbing nĂ„r det passar seg slik, speling av musikk, sjonglering og anna verksemd.
MiljĂžendring er alltid bra, og det er kos med fĂŠrre og andre folk, for ikkje Ă„ nevne det at ein endeleg kan stĂ„ opp nĂ„r ein vil…